Ethno-Bruxelles 2011

Jeg fikk æren av å bli invitert til et helt spesielt ethno prosjekt i Bruxelles i september! Det skulle være et kultur-utvekslings-program mellom Europa og Kina og det var 15 musikere fra Europa som ble invitert og 15 fra Kina. Dette syntes jeg hørtes veldig spennende ut. Alle utgifter dekket tilogmed.
Jeg fikk tilsendt en interrail billett som jeg skulle bruke for å komme meg til Bruxelles. Da så jeg mitt snitt til å ta turen innom Paris hvor jeg har noen venner som bor og så hadde jeg jo ikke vært der heller! Så jeg kastet meg på natt-toget fra Barcelona søndag kveld og våknet opp frisk og uthvilt i Paris. Senere samme kveld måtte jeg møte opp i Bruxelles så jeg hadde bare 12 tiemr på meg i byen. Jeg fikk en herlig frokost hos Knut og Cecilia som jeg kjenner fra musikkhøgskolen og etterpå dro vi til Montmartre og Sacre Ceur for å ha unnagjort noe turistisk. Det hadde jo vært håpløst å skulle prøve å rekke over alt bare på en dag. Så jeg velgte en ting og så dro vi og spiste og vandret gatelangs resten av dagen kvelden. Nå kommer det en anekdote om en sær tilfeldighet! men den krever litt bakgrunnskunnskap.

I år skal jeg delta i et prosjekt som for øyeblikket heter "möten"(svensk). Det handler om å møtes en gruppe på 6 musikere fra forskjellige land. Vi skal møtes i de forskjellige landene i en 5-dagers tid i hvert land i løpet av et år og øve, skape et repertoar(av folkemusikk), skape et band rett og slett, for så å ha en turne i sverige neste sommer. Alt skal filmes og dokumenteres fra første stund for å lage en dokmumentar av det hele. Uansett: Med i prosjektet er 4 personer jeg kjenner fra før og en som jeg aldri har møtt. Nemlig franskmannen Rapahel. MEN! vi har hatt skype-møter for å snakke om prosjektet så jeg har snakket med ham på skype.
Så det som skjer når jeg sitter på en cafe og tar en pils og jeg skal akkurat til å gå til togstasjonen, vi går ut på gata og plutselig hører jeg noen rope "Håvard!" jeg snur meg og ser en blond ung jente som jeg ikke drar kjensel på, og hun er sammen med en gjeng med gutter. Det viser seg at hun er svensk og har vært sammen med med på Ethno i Sverige et par ganger! Og så sier hun at jeg skal ha et prosjekt sammen med vennen hennes! Jeg går utifra at han også skal på Ethno Bruxelles, men nei. Han hun er sammen med er selvfølgelig Raphael, som jeg aldri har møtt, men som jeg har snakket med på skype og som jeg skal jobbe med et helt år! Og dette i en liten side-gate i millionbyen Paris når jeg er der bare for en dag! Sprøtt.

Velvel. etter dette rare møtet drar jeg til togstasjonen og hopper på toget til Bruxelles. Det er bare 1 time og 40 min fra Paris. Ankommer hostellet og møter de andre deltagerne. Flere av dem kjente jeg fra før og noen nye! Vi var fra hele Skandinavia, Macedonia, Frankrike, Kroatia og Belgia. Vi tar noen øl og går så til sengs. Tidlig på neste dag! Vi skulle ha øvelser hver dag fra 10 til 18 frem til fredagen da vi skulle ha konsert utenfor EuropaParlamentet hvor det foregikk en slags stor festival/konvensjon-something-something med tusenvis av folk.
Dagen etter spiser vi deilig frokost på hostellet og så drar vi til hotellet der hvor kineserne bor for å hente de med oss til Pianofabriek der vi skulle ha øvelsene våre! Vi møter en gjeng med glade kinesere av alle former og fasonger! veldig formelle virket det som! men veldig høflige. Det er en gruppe på 14 og 4 av de er oversettere. Når vi kommer frem til øvingslokalet setter vi oss i en stor sirkel og en ung kinsisk jente som er med som tolk reiser seg for å prate. Hun sier at de er veldig beæret for å få være her og glade for at de kan få vise hva Kina er og hva de er gode for. Vi må nå ta en runde så alle kan få vise talentene sine og hvor flinke de er, sier hun. Det er forsåvidt vanlig på ethno på en måte, men vanligvis ikke formulert slik. Uansett. et enda stort kaos blir når alle kineserne vil prate på likt. Men til slutt får en dame sin tur til å presentere seg. Hun synger en kjent opera-arie og det viser seg at hun er profesjonell opera sanger ved Beijing Operaen. Jeg begynner å ane at noe ikke er som vi hadde tenkt... Etter mye om og men avslutter vi presentasjonen og skal liksom begynne å ha workshop for å lære hverandre musikk. Det er her kineserne blir veldig overrasket. De visste nemlig ingenting om hva som skulle foregå. De visste ikke hva det hele dreide seg om, at vi skulle øve fra 10 til 18 hver dag og så ha konsert. De visste ikke at de ikke skulle få tid til shopping, og de visste ikke at de måtte lære europeisk musikk. Vi hadde ventet å møte 14 musikere som drev med tradisjonell kinesisk musikk, som spilte diverse folkemusikk-intsrumenter og lignende. Men det den kinesiske delegasjonen hadde gjort var å velge en superstjerne fra forskjellige grener/sjangere i det kinsiske kulturlivet. Så vi hadde sopransolisten fra Beijing Opera, vi hadde konsertmesteren fra Asia Philarmonic Orchestra, vi hadde solist fra Peking-Operaen(den tradisjonelle kinesiske opera hvor de høres ut som døende katter), vi hadde en kjempekjent POPartist som var ansatt av hæren i kina som underholder, vi hadde noen super-studenter fra diverse musikkhøgskoler og en TV-presentator...
De ble ganske skuffet når de fant ut at dette ikke var et vindu for de til europa hvor de kunne briljere med sine talenter som solister, men å måtte jobbe i en gruppe.
Så de var kjempeskeptiske og ganske misfornøyde hele formiddagen, men vi klarte til slutt å få en til å prøve å lære oss en kinesisk sang. og så etter lunsj fortsatte vi å jobbe med den kinesiske sangen og det skjedde en helomvending! når de så at sangen begynte å ta form og at vi europeere sang med på kinesisk(det var ikke lett) og at det ble et slags arrangement synes de det var kjempe gøy og ble kjempe ivrige! alle ville mene noe gjøre om på arrangementet, lage koreografi. Det var rett og slett Ethno-ånden som tok over. tilogmed oversetterne var med og sang og ble tilslutt inkorporert i bandet vårt.
Så da ble folk litt mer åpne og vi begynte å lære dem europeisk repertoar. Det var heller ikke lett. de fleste av de sang så det var mye tekstbasert. Tror vi satt 2 timer for å lære fire korte fraser på fransk.

Så gikk dagene med til øvelser og språklige forvirringer. På kvelden var vi på hostellet og drakk øl og hadde jam-sessions. Kineserne var med og danset og koste seg! Så det var tydelig at de hadde det gøy.
Så kom konsert dagen! Vi møttes klokka 10 på øvelses stedet for å ha generalprøve! Plutselig er det en ny kineser med! En dame i en rød silke-kjole og en meter høye høyhælte sko! Vi skjønte ingen ting. Men hun var liksom med og prøvde åp synfge sammen med oss selv om hun ikke ante noen ting om sangene og arrangementene... Det viste seg at hun også var en TV personlighet og skulle være konfransier på konserten.
Vi hadde sagt mange ganger at møte-tid var 1730 bak scenen. Konserten skulle begynne 1800. men 1730 er det bare to kinesere som møter opp. Vi blir litt stressa og ingen aner hvor noen er! Så blir klokka 1745... fremdeles ingen tegn til kineserne. 1810 har vi utsatt konserten litt og produsentene blir stresset... Ingen kinesere. Så vi måtte bare begynne konserten uten de! Vi var forvirrede og skuffet fordi vi hadde gledet oss til konserten! Men i løpet av den første låta kommer de diltende... og vi klarer å bli komplette før første låt er ferdig! vet ikke hva som gikk galt, men to av de som har vært mest elegant antrukket på alle øvelser og alle kvelder møter opp på konserten i joggedress og joggesko og xl- tskjorte... Operadivaen blant annet. Vet ikke hva slags prioriteringer de har...
Uansett, konserten blir en kjempe suksess, det er en masse kinesere i publikum som synger med på de kinesiske sangene. Og vår popstjerne går fram på scenen og takker for en fantastisk opplevelse. å ha fått lov til å være med å dele musikk og bli kjente med oss alle og blablabla. Veldig fornøyde!
Så annonserer vi siste låt. Vi var allerede på overtid. Etter låten tar vi applaus og er klare til å gå ned fra scenen. Men neida! Vår kjære pop-stjerne går frem på scenen og roper "vil dere ha mer?" på kinesisk. Det ville selvfølgelig alle kineserne! Så begynner han å si at han skal synge mer og at vi skal spille med ham blablabla. Vi ser på hverandre som spørsmålstegn. Og produsenten blir veldig frustrert. Så begynner plutselig operadivaen å synge a capella en sang som heter china i love you. Hun roper leve kina og leve bryssel!kineserne jubler! vi føler oss litt dumme som bare står der. Hun blir omsider ferdig og vi tenker! ok. la oss gå. men neida. Det viser seg at fiolinisten vår fyller år. Vi må synge bursdags-sang. Produsentene mer og mer frustrerte og gjør tegn til ledern vår at vi MÅ slutte. Etter dette vil popstjernen vår synge noe også. og setter igang. Da får ledern vår nok og ser sitt snitt til å bruke sangen han synger som utgangsmarsj. og vi går ned fra scenen i takt med musikken. Da skjønte han endelig at det var nok.

På kvelden har vi avskjedsfest på hostellet. Jeg skulle tidlig opp og ta fly til bilbao klokka 0930! neste morgen våkner jeg klokka 1000... det ble en dyr fest.